Vi kjører sørover fordi du skal vise meg noe. Og før vi vet ordet av det er vi like ved der vi bodde som barn, men det vet du ikke før jeg sier det, og først da kjenner du igjen bakken som du alltid trodde var så lang og bratt men som egentlig er både slak og kort. Vi ler. Så viser jeg deg huset der fiskeren bodde mens lukten av nyslått gress tar meg tilbake til en sommerdag i lysegul stripete bikini. Til hagen bak hekken og til bøker jeg lot som om jeg kunne lese.
Kvelden er varm og lys. Det er nesten sommer og blikkstille hav. Husene speiler seg, månen henger gjennomsiktig over fjellet, og akkurat i dette øyeblikket bare er vi. Vi er på veien, langs kaien, mellom bryggene, i glemte minner og ved begynnelsen til nye drømmer. Vi er en liten gjeng på rett sted til riktig tid, på en spontan kveldstur fordi du skal vise meg noe. Og jeg elsker det.
Nyt den deilige sommerdagen, fine dere! <3 Selv planter jeg krydderurter og drikker te i solveggen. Det blir ikke bedre enn det.
