Du må ikke alltid

Du må ikke alltid si ja. Verken til den ene eller til den andre. Verken til de nærmeste eller til de mer perifere. Selv om det er din måte å være på, selv om du er en slik person, en som stiller opp, så må du ikke alltid si ja.

Du må ikke alltid få så dårlig samvittighet. Verken for det du ikke gjorde eller for det du burde gjort. Verken for dine foreldre eller for dine barn, for dine venner eller for dine kolleger. Selv om du tenker på en slik måte, selv om det er typisk deg å tenke på alle andre, så må du ikke alltid få så dårlig samvittighet.

Du må ikke alltid sette andre foran deg selv. Noen ganger er det høyst nødvendig å sette seg selv først, og det er bare du som vet når de gangene er. Det er også bare du som kan gjøre det, og det skylder du deg selv. Du må ikke alltid sette andre foran deg selv.

Du må ikke alltid være så fink. Verken hjemme, på jobb eller blant venner. Før du vet ordet av det har du gått på grunn og da er det vanskelig å komme videre. Og hvis du bare lar være vil du oppdage at verden fortsatt står, ingen hever et øyebryn og du er enda den samme. Du må ikke alltid være så flink.

Du må ikke alltid si ja. Verken til den ene eller til den andre. Verken til de nærmeste eller til de mer perifere. Og den dagen du endelig sier nei gjør du det egentlig ikke likevel. Du sier fremdeles ja, bare til deg selv.

Kristine Gjelle Hugaas - Roses

Nyt den siste pinsedagen, fine dere. Her er det grått og trist, og dagen skal brukes til kjedelige ting som klesvask og rydding. Så blir det kanskje en regnværstur senere.

 

You don’t always have to say yes, even though you are that kind of person, you don’t have to. You don’t always have to think of others before yourself, you don’t always have to be a good girl, you don’t always have to say yes. And the day you finally say no, you’re actually still saying yes, you’re saying yes to yourself.

 

Advertisements

Søndagstanker

Søndag og 1. pinsedag. Jeg hører på Fleetwood Mac mens jeg redigerer bilder og planlegger hvilke av de som skal trykkes i hvilke format. Jeg har inne et par tre bestillinger og tenker papir og rammer. Stevie Nicks synger Landslide, en av mine favoritter, og jeg kjenner hvor god den er å tenke til, å jobbe til, og for ikke å snakke om gitarsoloen, den er magisk. Den må bli mitt neste musikkprosjekt tenker jeg, mens jeg endrer trikken til sort hvitt bare for å konkludere med at jeg liker den best i farger.

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Editing

Jeg skriver brev med penn og papir. Til en god venn som trenger en oppmuntring. For de siste gangene jeg har vært på reise uten ungene har jeg sendt kort hjem, det har blitt en slags tradisjon. Og de elsker det. Finn et kult kort, sier de. Noe som kan henge på veggen. Og jeg leter til jeg finner. Fra Praha får de retro kort, som nok kommer frem om en ukes tid eller så. Og når noe så lite kan glede så mye tenker jeg at jeg enkelt kan glede flere av de jeg bryr meg om.

 

Det er kaldt her så jeg bestemmer meg for å fyre i peisen, og etterpå gjør jeg yoga på stuegulvet mens de andre holder på med sitt. Jeg kjenner det er en stund siden sist, kroppen er stiv og vond, men for hver bevegelse går det lettere. Og jeg tenker at nå jeg komme ordentlig i gang, få en rutine på det slik at det blir like dagligdags som teen jeg drikker hver morgen. Jeg trenger det sårt.

 

Til kvelds har vi invitert til middag. Jeg dropper bakingen da jeg er sliten og har i stedet kjøpt ferdige hvitløksbaguetter som skal serveres sammen med hjemmelaget lasagne og salat. Ronja hjelper meg med maten, hun dekker bord og holder orden. Det er gull verdt. Vi hører på jazz, deler en brus og diskuterer ferien som bare er en måneds tid unna. Hun vil reise på festival og så vil hun på hytta. Jeg er enig i alt, la ungdommen oppleve festivaler, tenker jeg. Så kan vi møtes på hytta etterpå.

 

Sunday people. Editing pictures and deciding which one of them to print in which sizes. Writing a letter to a good friend that needs to be cheered up. Doing yoga, reminding myself to do it more often. Cooking lasagna for a family dinner tonight. Discussing summer activities with my daughter, she wants to attend a music festival and I’m thinking that she should. And then we can meet up at the cabin later that same week. 

❤️

Her fine dere. Og god pinse. Jeg har ikke engang tenkt på at det er pinsehelg og langt mindre på hva jeg vil bruke den til! Men det blir nok rolige dager, jeg kjenner at jeg trenger det nå. Det er fantastisk å reise, men jeg blir veldig sliten og bruker en god stund på å hente meg inn igjen etterpå. Likevel er det verdt det, og når jeg reiser sammen med de som kjenner meg godt er det aldri et problem. Jeg tenker ikke at jeg er i veien eller til hinder. Heldigvis. Og det å måtte ta hensyn til egen helse kan jo også være positivt. Jeg har i alle fall lært meg å bremse, å gå saktere og å gjøre ingenting. Eller, jeg har i alle fall lært meg å minne meg selv på å bremse, å gå saktere og å gjøre ingenting.

 

Noen ganger tenker jeg at jeg kan takke sykdommen min. Takke den for at jeg ser livet på en annerledes måte enn tidligere. For at jeg ser verdien i å gjøre ingenting, i å bare være. For at jeg prioriterer annerledes og er nødt til å senke både krav og egne forventninger. Selv om det er det absolutt vanskeligste. Å skulle fungere til dels, å skulle være middelmådig eller å ikke være i det hele tatt, å ikke fungere på noe plan. Det er vanskelig. Men jeg jobber med å akseptere at det noen ganger er slik, og at det er helt greit. Det er greit å bare være, og det er ikke jeg som er feil.

Kristine Gjelle Hugaas - Grey dress

Og da er det også greit å si det. Si det, rop det, skriv det, bare få det sagt. Det er ikke jeg som er feil. Det er ikke du som er feil. Og det er greit å være sliten eller lei seg, sint eller frustrert. Det er greit å bare være, og det er fantastisk om du greier å se på det å bare være som noe nødvendig. For det er nødvendig. Å bare sitte å høre fuglene plystre eller ungene leke, å se på folk som går eller sykler forbi, å ha ro til å tenke eller til å bare puste. Det er nødvendig. Og selv om det ikke var slik du tenkte at livet skulle bli, er du likevel heldig. Fordi du har fått muligheten til å se med nye øyne, til å prioritere på en annerledes måte, til å stoppe opp og konsentrere deg om å leve.

 

Trying to focus on how illness can be a possibility to see things in a different way, to choose different and better and to just concentrate on life. 

Postkort fra Praha

Postkort fra Praha

Kristine Gjelle Hugaas - Prague Communism Museum

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Café Louvre Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Prague Communism Museum

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Lucerna Kino Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Map Café Louvre

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Old Town Square Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Franciscan Garden Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Prague sweets

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Prague street

Kristine Gjelle Hugaas - Prague Communism Museum

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Prague Communism Museum

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Old Town Square Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Old Town Square Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Lucerna Kino Prague

På tur hjemover etter noen fine dager i en by som rommer all verdens tidsepoker, mye godt øl, mange hyggelige mennesker og utallige spennende passasjer og bakgårder. Rik på minner og opplevelser, og med kofferten full av bilder gleder jeg meg nå til å komme hjem, til å se jentene mine og til å bearbeide alle inntrykk.

 

God fredag og helg til dere fine! Det meldes regn og surt, perfekt vær for joggebukse og Netflix. Can’t wait! Og så vil jeg bare si tusen tusen takk for at akkurat du titter innom her, jeg har nesten ikke ord for hvor mye det betyr ❤️

 

Postcards from Prague. With lots of good beer, nice people and tons of exciting passages and backyards. Loved it!

Praha på en regnværsdag

Heldigvis regner det lett. Vi løper mellom passasjene og drikker vekselvis kaffe og øl på små kaféer mens vi venter på at bygene skal gå forbi. Vi ser ikke en eneste paraplyselger, og forstår ikke hvordan det er mulig, men antakelig leter vi ikke godt nok fordi jeg liker regnet.

Periodene med oppholdsvær varer en stund og da kommer vi oss ganske langt. Vi går uten å vite hvor vi skal, vi bare utforsker byen og fascineres av alle trikkene, alle sirenene, de fantastiske bygningene og alle menneskene. Og mens vi går tenker jeg at byen går opp og ned som om den er bygget på små topper. Skal vi gå ned her, sier jeg men så er det en oppoverbakke i stedet, helt ut av det blå. Og vi snakker om hvor rent det er, hvor godt det lukter overalt og hvor vanskelig det er å vite hvilke bygninger som er turistattraksjonene fordi de alle ser ut som slott.

Vi spiser club sandwich og endive salat på en gammel restaurant mens jeg gang på gang forsøker å ta det perfekte bildet av trikken gjennom vinduet. Jeg greier det ikke, men det gjør ingenting. I stedet lærer jeg Fredi med kameraet så han kan ta noen bilder av meg mens jeg går gatelangs.

©️ Kristine Gjelle Hugaas - Prague tram

Han er den mest tålmodige jeg kjenner. Han venter uten et ord hver gang jeg stopper fordi jeg ser noe spennende, og protesterer ikke når jeg vil prøve det jeg er sikker på er en snarvei eller en passasje. Selv etter et titalls bomturer synes han fremdeles det er en god idé når jeg spør om vi skal ta veien gjennom. Jeg spør om han kjeder seg eller om han er sliten eller lei av meg. Litt av alt, ler han men jeg vet han ikke mener det.

Vi snakker om å gå på kino, men dropper det da vi ikke forstår et ord tsjekkisk, med unntak av gate, passasje og salg. Så finner vi i stedet en butikk, vi kjøper godt brød og lokalt øl, vi drar hjem og snakker om hva vi skal gjøre i morgen. Mer gåing, flere øl, flere slott, Café Louvre og passasjer. Jeg elsker passasjene.

 

Prague on a rainy day. Running between small cafés and passages. Drinking coffee, drinking beer, having club sandwich and endive salad at an old restaurant while I attempt to take the perfect picture through the window. I can’t. 

Vær din egen bestevenn

Hei fine dere. Og hei onsdag. Her regner det, skyene ligger tunge og dagen er helt åpen. Ingen planer og ingen ønsker, annet enn god stemning, god mat og god drikke. Livet skjer akkurat nå og jeg forsøker å være min egen bestevenn.

Jeg forsøker å være min egen bestevenn. Jeg er det ikke, men jeg minner meg selv på det med jevne mellomrom. Noe som jo er litt merkelig, siden jeg aldri tidligere har vært nødt til å minne meg selv på å være noens bestevenn. Men slik er det. Jeg forsøker å leve på en tilfredsstillende måte for meg, og for mine nærmeste. Jeg forsøker å se det gode i mennesker, det positive i alt som skjer og det beste i meg selv. Selv om det noen ganger holder hardt.

Men det er bare jeg som skal leve mitt liv. Det er bare jeg som kan sprenge egne grenser, innfri egne ønsker og oppnå egne mål. Det er bare jeg som har mine drømmer. Og jeg har bestemt meg for å slutte å sammenligne meg med andre, jeg vil heller konsentrere meg om å være den beste versjonen av meg selv.

Vi har alle utfordringer, vi har ulike utgangspunkt og ulike oppfatninger. Vi har alle levd og feilet, vært høyt oppe og langt nede. Vi har vært selvsikre og usikre, verdensmestere og tapere. Vi har alle levd en stund, kort eller lang, vi vet alle hvordan det er å leve i eget liv. Og det er bare jeg som bestemmer hvordan mitt skal være, og du som bestemmer hvordan ditt skal være. Jeg vil ta bilder, synge, skrive, lære, reise, våge og akseptere. Hva vil du gjøre?

Kristine Gjelle Hugaas Black tee

Gårdagen var fin, vi gikk selvfølgelig alt for langt, men vi fikk sett både Lennon Wall og Museum of Communism. I tillegg hadde vi utallige pitstop for kaffe, øl, enchiladas og makroner. Livet skjer akkurat nå, jeg er min egen bestevenn og det kjennes bra.

 

I have decided to be my own best friend, to make choices that support my dreams and goals, and to challenge myself on fears and get rid of obstacles.

 

John Lennon Wall

John Lennon Wall. Full av graffiti, sitater, poesi, sangtekster og blomster. Veggen har vært i konstant endring siden 1980, og det originale maleriet av John Lennon har for lenge siden forsvunnet under lag på lag med nye tegninger og nye ord.

©️ Kristine Gjelle Hugaas - John Lennon Wall Prague

©️ Kristine Gjelle Hugaas - John Lennon Wall Prague

Tidligere var veggen et sted å protestere mot kommunismens overtak, og ble etter sigende valgt som protestvegg grunnet sin nærhet til den franske ambassaden.

I 2014 malte en gruppe kunststudenter hele veggen hvit og signerte med “Wall is over”, da de mente den verken hadde politisk eller kunstnerisk verdi. “Wall is over” er i dag erstattet med det mer passende “War is over”, og veggen er fremdeles det eneste stedet i Praha der graffiti er tillatt.

War is over.

 

John Lennon Wall in Prague. Constantly changing with new words, poetry and graffiti. Worth a visit. 

Saudade

Så lenge jeg kan huske har jeg vært opptatt av det som en gang var. Av gamle hus, gamle trær, historie og slekters gang. Av tiden fra før jeg ble født og av tiden fra da jeg var barn. Det er som om jeg har et behov for å holde fast ved noe som ikke kan gripes, som minner, flyktige øyeblikk eller en stemning, og jeg tror det henger sammen med en slags iboende melankoli. Som om jeg lengter tilbake til noe som en gang var. Og dette noe trenger jeg ikke engang å ha vært en del av! Det er vanskelig å forklare. Men så oppdaget jeg at portugiserne har et eget ord for, om ikke akkurat dette så i alle fall noe som ligner veldig. Saudade. Rangert som et av verdens ti vanskeligste ord å oversette, men som beskrives som en smertefull lengsel men mer enn det, en dyp følelsesmessig nostalgi, en bevisst eller ubevisst følelse av at noe er tapt for alltid. Og ikke nok med det, saudade er tett knyttet til musikk, og i Portugal kalles denne musikken for fado (var det forresten noen av dere som hørte Ana Moura under Musikkfestuka i fjor? Fantastisk!). Saudade. Kjenn på det. Det treffer i alle fall meg rett i hjertet.

Kristine Gjelle Hugaas - Leopard blouse

God ny uke til dere fine! Vi har akkurat tatt kveld etter en veldig lang dag. Jeg forsøker å bare være, minner meg selv på å ikke stresse med å skulle rekke over alt, noe som uansett ikke er mulig. Det eneste jeg har på ønskelista er John Lennon Wall. Så får vi se om det blir. Og det er helt greit hvis ikke.

 

Lag deg gode dager, pust med magen og gi deg selv og noen du er glad i en klem. Klem.

 

Saudade. Portuguese word for deep painful longing, nostalgia, feeling that something’s lost forever.

Verdens beste kanelboller

Verdens beste kanelboller

Ikke helt etter verken planen eller to-do-lista i dag, men her ble altså verdens beste kanelboller prioritert foran verdens beste fiskesuppe. Noen ganger trenger man å bake eller synge eller snekre i stedet for det man egentlig skal gjøre, og jeg er tilhenger av å være spontan i stedet for låst. Livet blir også både lettere og morsommere da, så jeg foreslår at du dropper ryddingen, vaskingen eller de plikter du måtte ha på programmet i dag og baker disse i stedet! Eventuelt danser deg svett eller sykler en søndagstur :-) Til deigen trenger du;

★ 1100 gram hvetemel ★ 2 poser tørrgjær ★ 150 gram sukker ★ 1 ts bakepulver ★ 1 ts kardemomme ★ 1/4 ts salt ★ 200 gram smeltet vegansk margarin eller vanlig smør ★ 7 dl Oatly havremelk eller vanlig melk ★

Og slik gjør du;

Bland alt det tørre mens du samtidig smelter margarinen i en liten kasserolle på svak varme. Bland margarinen og melken og tilsett blandingen litt etter litt til det tørre. Elt på svak til medium styrke i ca 10 minutter til deigen blir jevn og smidig. Sett den så til heving på en lunt sted i en times tid. Til fyllet, som bare skal røres sammen trenger du;

★ 200 gram romtemperert vegansk margarin eller vanlig smør ★ 300 gram melis ★ 4-5 ts kanel ★ 3 ss lys sirup ★

Når deigen er ferdig hevet til omtrent dobbel størrelse has den over på et melet underlag og deles i to emner. Hvert emne kjevles så til et rektangel som måler ca 60 x 30 cm, størrelsen har egentlig ingen betydning, den er bare et utgangspunkt. Smør fyllet utover hver leiv og rull sammen fra langsiden. Skjær 2-3 cm tykke skiver og legg hver snurr over på et stekebrett kledt med bakepapir. La snurrene etterheve på et lunt sted i en halvtimes tid, og stek de deretter midt i ovnen på 225 grader i 10-12 minutter. La de avkjøles på bakepapiret, da vil det danne seg et lag med karamell på undersiden. Nam!

Kristine Gjelle Hugaas - Cinnamon rolls

Kristine Gjelle Hugaas - Cinnamon rolls

Kristine Gjelle Hugaas - Cinnamon rolls

Nyt! Spis så mange du klarer og så mange du vil, og del med noen du bryr deg om hvis du har flere igjen ;-) De er forresten perfekte å fryse også, tines bare på benken og de siste minuttene i ovnen slik at de blir varme og som nystekte.

Kristine Gjelle Hugaas - Cinnamon rolls

 

My recipe for cinnamon rolls. Easy to make and delish, perfect comfort food. You can make them vegan or not, today I did. Enjoy and eat as many as you have room for ;-)

Don’t quit your daydream, honey

Hei fine dere og hei søndag! Se på denne da! Verdens søteste almanakk for oss som liker det litt gammeldagse fremfor det digitale. Bestilte den med rosa marmorert forside, eget bilde på baksiden, rød strikk, ekstra sider for fargelegging og egne noteark.

Kristine Gjelle Hugaas - Planner

Kristine Gjelle Hugaas - Planner

Kristine Gjelle Hugaas - Planner

Kristine Gjelle Hugaas - Planner

Supersøt, og med den fine forsiden som minner om å ikke gi opp drømmen! Her skal jeg notere idéer, avtaler, formuleringer, tanker og store og små mål. Blir glad bare av å se på den :-)

 

Søndagsplanene mine har jeg skrevet opp for ikke å glemme noe. Vi reiser tidlig tidlig i morgen så da er det best å være tidlig i mål. Men først, aviser og te. Lag deg en god dag du også!

 

Ordered this cute calendar to keep track of dreams, goals, ideas, thoughts and phrases.