Årets julegave

Forslagene til baderomsløsninger fra Designa kom i dag, omtrent til den prisen jeg mistenkte, og jeg falt helt for det ene. Så da foreslo Fredi at vi dropper julegavene i år og gir hverandre nytt bad i stedet. Fornuftig, praktisk og en veldig god idé! <3

Nå er det bare belysning som gjenstår, og det jeg i utgangspunktet hadde sett for meg går nok ikke likevel siden vi nå får intet mindre enn tre speil på veggen over vasken. Det blir så fint!

Vi er i gang med flislegging av badet nede, som må ferdigstilles før vi i det hele tatt kan begynne på badet oppe. I mellomtiden lagres alt på loftstua og halve huset er anleggsområde, på sjette året I might add. Og selv om jeg holder på å miste forstanden inni mellom gjør det likevel  ingenting på dager som denne, dager når forslag til årets julegaver legges frem <3

Ellers blir det indisk i kveld. Nam! Og jobbing med bilder, noe fra USA, noe fra Irland, blir visst aldri ferdig derfra. Holder også på med et innlegg om San Francisco, en slags liten smak av the City. Jeg elsker San Francisco.

Little Italy, San Francisco 

God fredag og god helg, fine deg! Fyll energilagrene og gi deg selv og noen du er glad i en klem. Klem <3

 

Getting the vanity I wanted for the new bathroom, it’s amazing. But also it’s expensive so we decided it’s our Christmas gift this year, to each other from each other. Best idea ever! 

Advertisements

Pizza Bianca

I det siste har det blitt mye pizzabaking her hjemme, først og fremst fordi det er et av livets virkelige goder, jeg tror det må være det beste jeg vet, men også fordi det er så enkelt å slenge sammen. Og for ikke så lenge siden oppdaget jeg hvit pizza som nå er blitt min absolutte favoritt og som Ronja og jeg laget i går igjen ;-) Det ble to forskjellige denne gangen, en vegetar og en pepperoni, noe for en hver smak. Til bunnen trenger du;

★ 1,2 kg hvetemel ★ 2 pk tørrgjær ★ 2 ts salt ★ ca 6 dl lunkent vann ★ 6 ss olivenolje ★

Finnes det noe bedre enn å samles rundt bordet og spise sammen med venner og familie? <3

Bland sammen det tørre før du litt etter litt tilsetter vann og olje. La deigen elte ca 5 minutter på medium styrke i kjøkkenmaskin, eller for hånd til du kjenner at den slipper. Sett den til heving et lunt sted ca en times tid før du videre deler den i to (eller tre, alt etter hvor tynn bunn du liker) og kjevler emnene passe store. Legg de deretter over på smurte stekebrett, og så er det bare å være kreativ. Fyll på med det du liker best! Min favoritt;

★ 3 dl Creme Fraiche ★ 3 fedd hvitløk ★ Revet ost ★ Soltørket tomat ★ Sort oliven ★ Rødløk ★ Aprikos – eller fikensyltetøy ★

Bland sammen Creme Fraiche, hvitløk, salt og pepper, tre desiliter holder til to pizza, og smør blandingen utover bunnene. Topp så med litt revet ost og annet snadder i passende mengde. Stekes midt i ovnen på 250 grader i ca 10 minutter. Et voilà!

Bon appétit!

Håper det smaker <3

 

My recipe for Pizza Bianca. To die for. 

Vi er jo bare mennesker

I går flyttet jeg det digitale pianoet for å kunne spille uten hele tiden å tenke på leieboerne. Jeg har et par sanger jeg gjerne vil finne så da passet det godt å bare få det gjort. Og selv om jeg foretrekker det akustiske som står nede tror jeg likevel dette blir veldig bra.

På kvelden postet en gammel venn ei vise han hadde skrevet, ei enkel, fin vise med et veldig viktig budskap, og jeg kjente jeg så gjerne ville ta opp tråden. Vi trenger ikke gå videre før vi er klare. Det er helt greit å bare henge litt akkurat her akkurat nå, kjenne på hvordan det er, forsøke å forstå, til det blir bedre. For bedre blir det. Alltid.

Og så blir jeg så inderlig glad når folk våger å poste tankene de har om livet. Når folk våger å være sårbare, nakne, ærlige og åpne. For vi er jo bare mennesker. Alle sammen.

“Pacific” ©️ Kristine Gjelle Hugaas

Lag deg en ekstra fin tirsdag. Spis noe godt, tenn lys, skriv julekort eller se en spennende serie. Kjenn litt på at du er, og husk at du er mer enn nok <3

 

Yesterday I moved my digital piano upstairs so I can play without constantly worry about the tenants. I’ve got a couple of songs I want to find and although I prefer my acoustic one that’s still downstairs, I think this is gonna be good :-) Last night an old friend of mine posted a song he wrote, and it made me wanna share his important message. You don’t need to  move on before you are ready. It’s more than ok to just hang here right now, listening to your inner voice, trying to understand, until it gets better. It will get better. Always. And also, I deeply appreciate people sharing, being vulnerable, naked, honest and open. We are all just human. All of us. 

Skrivesperre

Skrivesperre. Og utkastet til utdraget er selvfølgelig ikke godt nok, så jeg er like langt. Den første historien er kanskje ikke den beste likevel, men det er vanskelig å vurdere.

Ellers intet å melde annet enn at jeg i dag endelig har vært på trening igjen. Hurra! Og jeg har bestemt meg for å ta et møte. Så er i alle fall alle steiner snudd og intet uprøvd.

Venter forresten i spenning på ulike forslag og tilbud på baderomsmøbel fra Designa. Tror det blir dyrt, jeg har visst eksklusiv smak ;-)

“Streets of San Francisco” ©️ Kristine Gjelle Hugaas

Lag deg en fin mandag, fine du. Ny uke og alle muligheter. Hva skal du gjøre, fortsette med, prøve eller endre? <3

 

Writer’s block. And what I have written is far from good enough. What else is new? Maybe the first story isn’t the best one after all? Finally went to the gym again today. And I decided to have that meeting.

Vi får se

Det ble ingen hjemmebakte kjeks i går. Så kanskje det blir det i dag. Vi får se.

Startet dagen med å skrive oppsigelse. I alle fall delvis. Enn så lenge ligger den på skrivebordet mitt og jeg skal tenke meg om til mandag.

Skrivingen stopper litt opp, jeg kjenner det er vanskelig både å vurdere hva som er godt nok og å være bunn ærlig, så jeg har jobbet med bilder i stedet. Noe som er ren terapi. Og mens jeg går gjennom materialet ønsker jeg meg tilbake. Se så vakkert!

“Lake Alpine I” ©️ Kristine Gjelle Hugaas

Hvor veien går videre aner jeg ikke. For første gang på lenge kjennes alt usikkert og jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det. Vi får se.

 

I have written my notice of resignation. At least partially. It sits here on my desk and I’m gonna think about it till Monday. My writing has stopped, I find it difficult to decide if it’s good enough and difficult to be completely honest. So I work on my pictures instead. Which is pure therapy. 

Yay she

I dag sendte jeg papirene til Kulturskolen. Yay me! Jeg snakket også lenge med min beste rådgiver som ser på saken med sykehuset. Yay she! <3 Og når det er sagt, er det ikke merkelig hvordan bare tanken på et møte eller en retning kan fortære all energi?

Ellers skriver jeg. Den beste historien. Eller en av de. Jeg skriver i alle fall av meg. Eller til meg. Eller for. Og det jeg kjenner på er selvfølgelig hvor vanskelig det er å være ærlig fordi jeg utleverer andre.

Tirsdag, november og solglimt. Denne vinteren har jeg tenkt å overleve med god margin.

Lag deg en fin dag, gjør akkurat det du har lyst til akkurat nå. Selv vurderer jeg hjemmebakte kjeks.

“Cable Car Ride” ©️ Kristine Gjelle Hugaas

Today I sent in those papers for drum school, I just filled them in earlier, but now they’re on their way. I also talked to my favourite advisor and she’ll look into the hospital case. Yay she! And I write. The best story. Or one of them. Hopefully. 

November er grå

November er grå og dagene går litt over i hverandre mens jeg forsøker skrive det beste jeg kan. Noe som er vanskelig for hvordan vet en egentlig hvilken historie som er den beste?

Mellom skriveøktene lager jeg pizza og rydder boden. Pizza med hvit saus, oliven og fiken, en kombinasjon som smaker magi.

Jeg har avtalt et møte på sykehuset, noe jeg slett ikke har lyst til, men jeg vet ikke hvordan jeg kommer meg ut av det annet enn ved å si opp. Jeg vil bare bruke energien min på en annen måte.

Hvordan er din mandag?

“Highway 1” ©️ Kristine Gjelle Hugaas

 

November’s grey, days go by and I try to write my best. Which is difficult. In between I clean out my closet and make pizza. White pizza with figs and olives. Pure magic. I also booked a meeting at the hospital, but I really don’t want to go and I don’t know how not to other than quit. I just want to use my energy in a different way. 

Hverdagsnytt herfra

I går feiret vi Halloween med pyntet hus, godis og tapasbord. Dagen og kvelden ble rammet inn i en passende høststorm og vi hadde i alle fall 50 barn på døra. Utrolig gøy! 🎃

I dag skal pynten pakkes bort, vi skriver 1. november og det er endelig tid for julespillelister, julebrus, pepperkaker, grøt og juleverksted.

Starter november på baderomsmøbeljakt, er besatt av å finne det perfekte, spesielt når det koster skjorta. Ser ut til at vi lander på Kvik, men først skal alle steiner snus. Leter også etter speil, har bestemt meg for to runde, men ikke funnet de riktige enda. I – landsproblemer, I know, men likevel helt reelle.

Ellers kan jeg melde om delvis gjenfunnet energi, spennende møter i tiden fremover, fantastiske tilbakemeldinger som varmer og utfylt søknadsskjema til Kulturskolen. Livet er slett ikke så verst.

k-e1541075246528.jpg

Lag deg en fin torsdag! Finn det som gjør at du føler deg levende og kjør på <3

 

Starting this month searching for the perfect bathroom vanity. Also need to find the mirrors I picture in my mind. Halloween was so much fun, had more than 50 kids knocking on our door, but now I’m ready for Christmas :-) Found some of my long gone energy, have a couple of interesting meetings coming up, filled in those papers for drum school. Life is pretty good. 

 

 

Jeg skulle bli musiker

Jeg husker at jeg skulle bli musiker. Jeg skulle spille jazz på slitne klubber i amerikanske storbyer, for et publikum som var mer opptatte av seg selv enn av meg, før jeg gikk hjem til ei lita leilighet med frosne vannrør og tomt kjøleskap.

Helt til jeg fikk for meg at å være pianist ikke ville ta meg noe sted.

Så skulle jeg bli musikkjournalist i stedet. Jeg skulle skrive i musikkaviser, aller helst Puls, og si hva jeg mente om både ny og gammel musikk. Jeg skulle reise rundt og snakke med ulike band, for siden å presentere både musikken deres, tankene bak den og den nye norske kulturarven.

Senere skulle jeg bli produsent og manager, komponist og dirigent. Før jeg bestemte meg for å lære å spille gitar og igjen være utøvende musiker.

Men en dag, for ikke så lenge siden, slo det meg. Slagverk. Og det kjentes som om den siste musikalske brikken falt på plass.

Kjør på, verden trenger flere gode trommiser, var eneste kommentar fra broren min.

Så her sitter jeg med papirene til Kulturskolen mens jeg teller på knappene. Skal, skal ikke.

“Dive in” ©️ Kristine Gjelle Hugaas

 

I always wanted to be a musician. Or I was, or am, but I wanted it to be my job. I wanted to play jazz in tired clubs in big cities, the type of clubs where guests didn’t care about me and my pay barely covered my rent. But then I decided my piano wouldn’t get me anywhere. So I wanted to be a journalist instead, to write about music for different magazines, to present the new and upcoming bands and voices of tomorrow. Producer, manager, composer, conductor. I considered them all. Before I decided to play the guitar and be a musician again. And one day, not so long ago, it hit me. Drums. And it was as if I found the last missing musical piece. Should I?